Skolegutten

Dag er nå halvveis i første

semester, og sitter for tiden og 

svetter over sine midterm-

eksamener. Han har forøvrig 

skiftet navn til Dagen Heggset, 

for de som måtte synes det 

klinger bedre. 

Han tar seg forresten utmerket 

godt ut i skoleuniform!

Den siste uka har vært ganske så travel for søstrene Heggset. De har nemlig begynt å bli kjent med andre barn i nabolaget her. 

Den første måneden har vært spennende og bra, og vi har opplevd veldig mye. Jentene har tatt veldig godt hånd om hverandre og leika veldig fint sammen. Allikevel hadde vi begynt å føle behovet for lekekamerater nå. Begynte å bli litt rastløse av å tilbringe sommerferien midt i storbyen uten å ha andre venninner enn sine egne søstre... Derfor var det veldig kjærkomment da ei burmesisk dame i nabolaget tok kontakt med oss. Datra hennes, Mandy, skal begynne i Maries klasse til høsten, og da er det jo kjempefint at de kan få bli kjent nå før skolen starter. De to blir de eneste jentene i klassen, så gjett om Mandy er glad for at Marie har kommet! Gjennom denne familien har vi også blitt kjent med flere andre, bla Emily, som skal gå i Kristines klasse. 

Så nå er det full fart om dagene. Det lekes, det tegnes, det pusles, og jeg vet ikke hva. Aller mest er nok svømmebassengene ivrig brukt. Og her i huset er det ihvertfall fire jenter som sovner godt når kvelden kommer. 

På Santisuk

Tenk at det er mer enn 6 år siden Marie og Elise var de to små lyse ungene i barnehagen på Santisuk! 

Vi hadde gleda oss veldig til å besøke dagsenteret igjen, og var spent på om noen av de vi kjente jobba der fremdeles. Og en av de første som kom springende imot oss, var jammen Kru Ubon, førskolelæreren fra "førsteklassen" den gangen. En god del av de andre lærerne og personalet jobber også her fortsatt, så det var ordentlig trivelig! Gjensynsgleden var stor, både for oss og dem, -ikke minst Elise og Marie syntes det var veldig artig å være på gamle trakter. 

Anette skle rett inn i miljøet sammen med ungene, her kunne hun nok tenkt seg å vært mer! 

Heyhey! Vi er nå kommet tilbake til Ban Suan Lasalle her i Bangkok, etter tre dager med sol, strand og skikkelig avkobling! Koste oss skikkelig, selv om solbrentheten slo til etter første dag...Bodde alle seks i et lite rom, men vi hadde air-condition, dusj og var bare 100 meter fra ei kjempestrand!!!! Jomtien Beach i Pattaya er en av de absolutt større strendene. Anette har fått seg rosa solbriller som vi får ta av henne bare når hun skal sove... Uansett: Borte bra, men hjemme best. 

Imorra tidlig venter søndagens gudstjeneste, ved Internasjonal menighet i Bangkoks kjerne. Faktisk kl. 09.00. Litt tidlig, siden vi må dra senest 08.30. Ennå er vi ikke blitt kjent med noen familie der nede, men kjempevarm og god atmosfære, samt god struktur + + gjør at vi kjenner oss hjemme der og ønsker å fortsette å gå dit på søndager.

Vel, nå er det leggetid her. Trøtt familie etter timer i saltvann...

Endelig ferie!!!

I morra reiser vi på vår første ferie etter ankomst Bangkok og Thailand!

Vi hopper på bussen ned til Pattaya, hvor vi blir fram til lørdag.

DUSIT ZOO

I dag har vi hatt en lenge etterlengtet dag i dyrehagen. Planla for lenge siden at så snart alle ble friske etter flere runder med feber og forkjølelse, så skulle vi bruke første mulige fridag til dette. Og i dag fikk vi endelig kose oss blant tigre, flodhester, antiloper osv... Og elefantene fikk vi svært så nærkontakt med:)

Her er vi!

Ja, da er vi endelig i gang med blogg-føring her.

Familien er nå hjemme igjen etter en kjapp tur opp til Laos for å ordne med forlengelse av visum. Det var en innholdsrik reise, hvor jentene fikk oppleve å reise med det meste som er å oppdrive av kjøredoninger... Mye tid gikk med til venting, venting og atter venting på grenseoverganger og ambassader, men selv om vi alle 6 fikk testet tålmodigheten vår til det ytterste, så gikk det utrolig bra, -og visum fikk vi da også til slutt!!! Det kom også ekstra godt med at vi har noen sjarmerende jenter som har skjønt at hvis de "vaier" (hilser på thai) og smiler så pent de kan, så blir autoritetspersonene ikke fullt så firkantede lenger, og vi får raskere hjelp:)

Selv om reisen gikk fint, og Laos er vennlig og innbydende, så kan vel Kristines utrop da vi kom over grensa, uttrykke hvordan vi har det: "Å, Thailand, æ har savna dæ!" Vi voksne har opplevd det slik helt fra vi kom ned her for 1 mnd siden, at dette virkelig er vårt andre hjemland. Og nå er det ekstra godt å merke at barna føler det samme!

Vi begynner å komme oss godt tilrette her i leiligheta vår i Baan Suan Lasalle. Var litt spente på hvordan det ville bli å bo såpass trangt, -storjentene våre hadde jo ønsket seg hvert sitt soverom.. Men de har tilpasset seg fantastisk! De har ei stor seng på "fellesen" alle tre, hvor de både sover og leker, og ingen har antydet noe som helst at de ville hatt det annerledes.

Tida vår fram til nå har blitt brukt mye til å få ordnet opp i papirer til skoler, visum og diverse, men nå ser vi fram til å kunne roe oss ned litt etterhvert. Dvs Dag er jo i full gang med skoleåret sitt. Det er ikke bare enkelt å få oversikt over nytt studiested, nye læremetoder og organisering av studiet. Men han håper iallefall at han får ei pensumliste når det begynner å nærme seg eksamen...

Vi andre har jo sommerferie fram til 24. aug, og da er det godt å ha både svømmebasseng og lekeplass her ved leilighetskomplekset vårt. Dvs lekeplassen tilhører egentlig sykehuset som ligger tett ved, men den er tilgjengelig for alle! Så har vi da kort vei til sykehus også, om det skulle bli nødvendig:)

Skolen jentene skal begynne på, heter St.Andrews International School og ligger 5-10 min herfra (hvis det er lite trafikk...) Skolen er bygget for 5 år siden og det er en liten skole med 8-10 elever i hver klasse. Vi var innom flere ganger før de gikk i sommerferie 1. juli. Så både Elise og Marie fikk hilst på kommende klassekamerater. De gleder seg begge to!

Vi prøver å øve litt engelsk hver dag nå i ferien, har både lesebøker og oppgavebøker som vi bryner oss på. Anette er også i full gang med å utvide ordforrådet sitt, og nå er det alt fra "Sawatikha" til "aircondition" som står på vokabulæret...

Hverdagen vår er nok ganske annerledes her enn i Norge, men vi trives og har det bra. Og vi ser fram til at resten av brikkene også skal falle på plass, slik at vi kan slå oss enda mer til ro, og komme i gang med dagliglivet her i Bangkok.

På blogg..:)

Her kommer vi etterhvert til å skrive litt om oss selv...