Her er vi!

Ja, da er vi endelig i gang med blogg-føring her.

Familien er nå hjemme igjen etter en kjapp tur opp til Laos for å ordne med forlengelse av visum. Det var en innholdsrik reise, hvor jentene fikk oppleve å reise med det meste som er å oppdrive av kjøredoninger... Mye tid gikk med til venting, venting og atter venting på grenseoverganger og ambassader, men selv om vi alle 6 fikk testet tålmodigheten vår til det ytterste, så gikk det utrolig bra, -og visum fikk vi da også til slutt!!! Det kom også ekstra godt med at vi har noen sjarmerende jenter som har skjønt at hvis de "vaier" (hilser på thai) og smiler så pent de kan, så blir autoritetspersonene ikke fullt så firkantede lenger, og vi får raskere hjelp:)

Selv om reisen gikk fint, og Laos er vennlig og innbydende, så kan vel Kristines utrop da vi kom over grensa, uttrykke hvordan vi har det: "Å, Thailand, æ har savna dæ!" Vi voksne har opplevd det slik helt fra vi kom ned her for 1 mnd siden, at dette virkelig er vårt andre hjemland. Og nå er det ekstra godt å merke at barna føler det samme!

Vi begynner å komme oss godt tilrette her i leiligheta vår i Baan Suan Lasalle. Var litt spente på hvordan det ville bli å bo såpass trangt, -storjentene våre hadde jo ønsket seg hvert sitt soverom.. Men de har tilpasset seg fantastisk! De har ei stor seng på "fellesen" alle tre, hvor de både sover og leker, og ingen har antydet noe som helst at de ville hatt det annerledes.

Tida vår fram til nå har blitt brukt mye til å få ordnet opp i papirer til skoler, visum og diverse, men nå ser vi fram til å kunne roe oss ned litt etterhvert. Dvs Dag er jo i full gang med skoleåret sitt. Det er ikke bare enkelt å få oversikt over nytt studiested, nye læremetoder og organisering av studiet. Men han håper iallefall at han får ei pensumliste når det begynner å nærme seg eksamen...

Vi andre har jo sommerferie fram til 24. aug, og da er det godt å ha både svømmebasseng og lekeplass her ved leilighetskomplekset vårt. Dvs lekeplassen tilhører egentlig sykehuset som ligger tett ved, men den er tilgjengelig for alle! Så har vi da kort vei til sykehus også, om det skulle bli nødvendig:)

Skolen jentene skal begynne på, heter St.Andrews International School og ligger 5-10 min herfra (hvis det er lite trafikk...) Skolen er bygget for 5 år siden og det er en liten skole med 8-10 elever i hver klasse. Vi var innom flere ganger før de gikk i sommerferie 1. juli. Så både Elise og Marie fikk hilst på kommende klassekamerater. De gleder seg begge to!

Vi prøver å øve litt engelsk hver dag nå i ferien, har både lesebøker og oppgavebøker som vi bryner oss på. Anette er også i full gang med å utvide ordforrådet sitt, og nå er det alt fra "Sawatikha" til "aircondition" som står på vokabulæret...

Hverdagen vår er nok ganske annerledes her enn i Norge, men vi trives og har det bra. Og vi ser fram til at resten av brikkene også skal falle på plass, slik at vi kan slå oss enda mer til ro, og komme i gang med dagliglivet her i Bangkok.